Krigshandlinger i området Nypefoss

Det står samme tekst til alle markørene knyttet til andre verdenskrig i området
fra Skui til Sollihøgda. Men bildene er knyttet til hver markør.

Torsdag 11. april startet tyskerne sitt felttog i Sør-Norge. Tyske tropper hadde okkupert middelskolen og yrkesskolen i Sandvika. På ettermiddagen ble en fortropp sendt oppover Ringeriksveien mot Sollihøgda. Norske styrker hadde i mellomtiden mobilisert på Helgelandsmoen ved Hønefoss, til tross for uklare og forvirrende mobiliseringsordrer. Nordmennene gikk i stilling ved Smestad og Nypefoss bru, nederst i Sollihøgdabakkene. En vaktmann, Nils Lien fra Hønefoss, ble plassert ved Smestadsmia, litt ovenfor Skui skole, med ordre om å skyte varselskudd etter at fiendens fortropp hadde passert.
Like etter vaktavløsningen ved 17-tiden så vakten en tysk lastebilkolonne nærme seg. Han rakk å fyre av to skudd før han falt for en tysk kule.
På Bærum elveforum: Opplevelser langs Isielva står det at vaktmannen Nils Lien ble skutt på trappa til Smedstua.
Et geværlag som var plassert langs Bjørumveien, øst for bielven, åpnet ild mot kolonnen da tyskerne stoppet opp og gikk ut av bilene.

Vakten Nils Lien fra Hønefoss var den første nordmann som falt under felttoget.
Dagen etter fraktet tyske soldater liket av Nils Lien til Bryn kirke i en seildukspose og fikk ham gravlagt der. Kirketjeneren med flere grov liket opp igjen, la det i en kiste og gravla det for andre gang, etter at Lien var identifisert ved hjelp av gifteringen. Noen dager senere ble kisten tatt opp av graven og fraktet til Liens hjemsted, Hønefoss, der han ble gravlagt for tredje gang 27. april 1940.

Tyskerne var indoktrinert om at de kom til Norge som venner. De skulle beskytte vår nøytralitet mot britene. Den norske motstanden overrasket derfor angriperne. Også for mange av tyskerne var krigshandlingene en ny opplevelse. De var redde for å bli angrepet i ryggen eller på flankene og sendte derfor ut flere oppklaringspatruljer i området. Det ble skuddvekslinger flere steder.

En nærmere beskrivelse av trefningene mellom norske og tyske styrker i Skuiområdet 11. og 12. april 1940 kan man finne i artikkelen:
Rasch-Eng, Rolf: En historielagsoppgave - reis et minnesmerke. Vest for byen 9 (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1998−2001)

Se også videoen som er laget av NRK: Da krigen kom til Ringerike.

Trefning ved Skui skole
Denne første trefningen under felttoget fant sted like ved Skui skole.
Erling Persbråten forteller i årsskriftet (1994) til Asker og Bærum historielag: "Det er mulig tyskerne tok skolen for å være en militær kaserne, for de begynte straks å beskyte bygningen og rykket innpå."

Mange vinduer ble skutt i stykker. En håndgranat eksploderte i trappen. Skolen var fylt opp av evakuerte barn, kvinner og menn fra Høvik Verk og Moltekilen. Under angrepet var de fleste samlet i skolekjøkkenets lokaler i kjelleren, og ingen personer fikk alvorlige skader. En kule skrapte av håret på en person og en annen fikk en granatsplint i låret. Det var adskillig redsel og gråt, og uvissheten rådet om hvilken skjebne som ventet da tyskerne ropte: "Heraus" og "Hände hoch". Soldatene sprang også rundt vaktmesterboligen og sparket inn vindusruter og kom til sist til kjellerdøra og beordret alle ut med armene hevet. Soldatene flirte fjollet da de bare fant sivilister.

Krigshandlinger i området Nypefoss − Sollihøgda
Forsvarsstillingene ved Nypefoss bru ble, etter flere misforståelser, oppgitt natt til fredag 12. april. Broen ble sprengt, men skadene var ikke verre enn at tyskerne reparerte dem med tømmerstokker fra Bjørum sag og jern fra Smestadsmia. Se bildet. Utpå fredagen kom det til kamp i området Ullbråtan − Brenna − Skoglund. En bil med tre nordmenn slapp merkelig nok gjennom de tyske stillingene. Bilen ble beskutt ved Brenna bru og alle tre omkom.

Tyskerne satte inn syv stupbombefly (Stukas) i området rundt Brenna − Skoglund. Nordmennene manglet helt flystøtte, og flyangrepet førte til kaos og delvis panikk i de fåtallige norske styrkene.

En vel forberedt stilling ved Sollihøgda ble trukket tilbake, det samme gjaldt en mindre styrke langs veien mot Lier. Veiskjæringen i Skaret ble sprengt ut og store steiner sperret veibanen. En norsk tropp gikk i stilling etter Krokskogveien, mellom Langebru og Steinsvollen. Også denne styrken ble trukket tilbake, og en tysk avdeling kunne marsjere uhindret fra Jonsrud i Lommedalen over til Sundvollen.

Arrestasjoner på Ullbråtan
Gårdene Ullbråtan og Brennenga ligger like ved Ringeriksveien et stykke opp i
Sollihøgda-bakkene. Folkene på gårdene kom midt opp i kamphandlingene.

Ole Brennengen på Brennenga hadde sett tyske soldater som ålte seg oppover langs Ringeriksveien og hadde rømt opp til plassen Sellanrå i nærheten. På ettermiddagen 12. april tok han sjansen på å dra hjem til Brennenga for å fôre husdyra.
Det var en del skyting i området, og det lå en død tysker i veibanen ved Ringeriksveien. Tyskerne gikk inn på Brennenga, sannsynligvis fordi de hadde oppdaget at de hadde våpen der. Ole kom seg inn i bryggerhuset på Brennenga og så gjennom vinduet skyggen av en person som skjøt på ham. Med nød og neppe greide han å ta seg over til Nordre Ullbråtan der tre av gårdens folk hadde søkt tilflukt i kjelleren. Noe senere kom tyskerne og jaget dem ut og tok dem til fange. Ingen av fangene kunne tysk, men de forsto at tyskerne mente det var en franktirør på gården, en sivilperson som skyter fra bakhold. De fire ble, sammen med en ukjent femtemann, ført nedover Ringeriksveien til plassen Hvile ved Nypefoss bru. Der tok en tysk krigsfotograf bilde av dem. På en lastebil ble de fraktet til middelskolen i Sandvika, der de kom sammen med andre arresterte bæringer. En av arrestantene som forsto tysk, hørte morgenen etter en offiser spørre en av sine kolleger: "Warum sind diese Menschen nicht erschossen (hvorfor er ikke disse menneskene skutt?)" Men i løpet av formiddagen slapp fangene fri. I Ullbråtan var møblene stablet opp langs veggene, og gulvene var fulle av sand etter tyskerne som hadde overnattet der. De hadde fôret dyra for å slippe å høre dem brøle etter mat.

Nordmennene greide ikke å stanse de tyske styrkene,
Nordmennene greide ikke å stanse de tyske styrkene, men trefningene forsinket den tyske fremmarsjen. Dette gjorde det mulig å mobilisere større norske styrker som kom i kamp i Haugsbygd 15. og 16. april. Først da tyskerne satte inn stridsvogner, måtte de norske styrkene trekke seg tilbake. Mange bæringer deltok i kampene i Vestre Bærum, over Ringerike og under felttoget videre nordover opp gjennom dalene. De siste kamphandlingene i Sør-Norge fant sted i Vinjesvingen i Telemark 5. mai. Kampene fortsatte enda en drøy måned i Nord-Norge.
Som øverstkommanderende for de norske styrker kapitulerte general Otto Ruge 10. juni 1940.

En detaljert omtale av krigshandlingene finnes i
Persbråten, Erling. Da krigen kom til Skui. Vest for byen (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1993−1997)

Kilder:

Christensen. Trygve. (1995). Bærum og krigen 1940–1945. Bærum bibliotek

Rasch-Eng, Rolf: En historielagsoppgave – reis et minnesmerke. Vest for byen 9 (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1998 –2001)